PSY235 Psykologiens perspektiver på helse, rus og aldring

Årsstudium i psykologi eller tilsvarende etter godkjenning.

Kunnskapsmål

Kandidaten…

• Har bred kunnskap om hvordan følelser, tanker og handlinger påvirker vår helsetilstand, og hvilke bidrag psykologiske perspektiver kan gi i behandling og forebygging av sykdom.
• Kjenner til sentrale temaer knyttet til rusfeltet, slik som bruk, motiver, skader, forebygging og pårørende.
• Har bred kunnskap om helserelaterte fysiske, mentale og sosiale endringer gjennom livsløpet, med fokus på slike prosesser i alderdommen.
• Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ved hjelp av faglitteratur og statistiske rapporter over parametre innen folkehelse, levekår, rusfeltet og aldring.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

• Kan argumentere faglig for og mot ulike helsetiltak og forebyggende tiltak ut fra psykologiens perspektiver.
• Kan anvende helsepsykologiske teorier og modeller ved å knytte dem til utfordringer i samfunnet.
• Kan anvende faglig kunnskap for å tilrettelegge for et godt samarbeid med mennesker med et utvidet omsorgsbehov, deres pårørende, hjelpetjenester og eventuelle instanser.
• Kan reflektere over etiske dilemmaer i helse- og livsstilsprogrammer, og forebyggende tiltak innen rusfeltet og i arbeid med eldre.

Generell kompetanse

Kandidaten…

• Kan reflektere over samspillet mellom kropp og mentale prosesser, og hvilken betydning forståelsen av dette har i bekjempelsen av livsstilssykdommer og for annet forebyggende helsearbeid.
• Kan være kritisk reflektert omkring effekter av sosiale forhold på helsevariabler, samt til hvordan samfunnets forforståelse for rusfeltet og aldring kan medvirke til uheldig interaksjon med utsatte samfunnsmedlemmer.
• Kjenner til helsepsykologiens bidrag inn mot folkehelseutfordringer.

Emnet belyser hvordan perspektiver innen den vitenskapelige psykologien kan anvendes for å forstå, forklare og forutsi aspekter ved både mentale og somatiske helsetilstander. Videre presenteres rusfeltet, med særlig fokus på rusbruk og på motiver for opprettholdelse av skadelig inntak av rusmidler. Aldringsprosesser belyses ved påvirkningen på fysiske og mentale prosesser, og hvordan dette påvirker menneskenes kapasiteter til å fungere i hverdagen. Helsepsykologi har et holistisk menneskesyn med hensyn til temaer som forebyggende helsearbeid, livsstilssykdommer, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet og å leve med kroniske lidelser. Dette er temaer som tas opp i undervisningen, der det også belyses hvordan psykologiens perspektiver kan bidra i folkehelsearbeid. Emnet inneholder praksis og øvelser i seminarer.

Emnet fordrer at teori og praksis integreres og at det utvikles konkrete ferdigheter på ulike områder, f.eks. kommunikasjon og samtaleferdigheter. Det legges derfor til rette under seminartimene for øvelser/ferdighetstrening under veiledning. Tematikken for samlingene er todelt:

• Miljøterapi, menneskemøter, grunnholdninger og etisk refleksjon
• Refleksjoner omkring praksis, skriveseminarer og veiledning

Praksis gjennomføres innenfor helsefremmende, forebyggende eller miljøarbeid, der studenten får relevant og praksisnært arbeid med aktuelle målgrupper og problemstillinger. Praksis vil gi en grunnleggende innføring i utvalgte ferdigheter, metoder og teknikker som benyttes på problemstillinger i psykologifaglig helsefremmende og forebyggende arbeid med spesielt fokus på rusfeltet og eldreomsorg. Det fokuseres på å forstå psykososiale problemstillinger ut fra relevant psykologisk teori. Praksis tilrettelegges og godkjennes av høyskolen og det kreves 90% dokumentert tilstedeværelse.

Forventet arbeidsomfang

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, seminarer og praksisveiledning. Semesteret løper fra januar til mai. Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang. Omfanget av praksis skal være anslagsvis 30 timer.

En seminaroppgave på 3500 ord (+/- 10 %) under veiledning. Oppgaven vurderes etter gradert skala A – F. For å få vurdert oppgaven, må følgende elementer være fullført og bestått:

• Innlevering av praksiskontrakt og skjemaer til gitte frister (se retningslinjer for praksis).
• Minimum 90% oppmøte i praksis og i praksisveiledning.
• Minimum 75% oppmøte i de obligatoriske seminartimene.
• Obligatorisk oppgaveveiledning hos faglærer.
• Skriftlig emneprøve på 90 minutter med kortsvarsoppgaver fra pensum.

Seminaroppgaven skal inneholde:

• Kasusbeskrivelse av en bruker, en brukergruppe eller et relevant fenomen fra praksis, med referanser til aktuell faglitteratur.
• Utarbeidelse av en spesifikk problemstilling knyttet opp til kasusbeskrivelsen, der den skal drøftes på faglig grunnlag og praksiserfaringene blir bearbeidet.

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

• Diehl, M., Smyer, M. A., Mehrotra, C. M. (2020). Optimizing Aging: A Call for a New Narrative. American Psychologist, 75(4), ss. 577-599
• Espnes, G.A., Smedslund, G. (red.) (2022). Helsepsykologi og folkehelsekunnskap. Gyldendal. ISBN: 9788205523302. Kapitlene 1-2, 5-7, 9, 15-16 (119 sider).
• Harr, M.E., Eide, E.M. & Lindseth, A. Reflekterende prosesser i studentveiledning. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 9(2), 2012. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3010-2012-02-07 S 154-163.
• Kurtz C.F., Snowden D.J. (2003). The new dynamics of strategy: Sense-making in a complex and complicated world. IBM SYSTEMS JOURNAL, 42(3), 2003. S 462-483 (tilgjengelig på nett).
• Lossius, K. (red) (2021). Håndbok i rusbehandling. 3. utg. Gyldendal. ISBN: 9788205545038. Kapitlene 1, 2, 4, 12, 16-18, 20-21 (224 sider).
• Savundranayagam, M.Y., Ryan, E.B. Anas, A.P. & Orange J.B. (2007). Communication and dementia. Staff perceptions of convesational strategies. Clinical Gerontologist, 31(2). S 47-63.
• Tonga, J., Bystad, M. (red.) (2020). Psykisk helse hos eldre. Mestring og behandling. Gyldendal. ISBN: 9788205531352 Kapitlene 1, 3, 9, 13 og 14 (81 sider).

Totalt ca. 492 sider