MUS233 Musikk og helsefag II

Fullført og bestått MUS223 Musikk og helsefag I.

Kunnskapsmål:
Kandidaten:

• har kunnskap om ulike forståelser av helse, livskvalitet, musikk og musikalitet.
• viser forståelse for hvordan musikk som aktivitet og deltakelse kan knyttes til helse og livskvalitet for mennesker i ulike kontekster.
• var forståelse for hvordan musikk kan danne grunnlag for kommunikasjon og relasjon i ulike faser av livet.
• viser innsikt i sammenhenger mellom musikk, psykologi og helsefremmende arbeid i ulike kontekster.

Ferdighetsmål:

Kandidaten:

• viser evne til å lede grupper i sang og samspill.
• viser evne til musikalsk fleksibilitet, improvisasjon og kommunikasjon.
• kan vurdere og tilrettelegge musikalske aktiviteter til ulike målgrupper.
• viser evne til å bruke musikk som middel for kommunikasjon og relasjon

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• viser evne til faglig og yrkesetisk refleksjon.
• kan formidle faglig innhold muntlig og skriftlig.
• kan bidra selvstendig i gruppeprosesser.

Helse- og sosialfaglig teori

• I kurset Helse- og sosialfaglig teori blir sentrale musikk- og helsefaglige teorier presentert og drøftet opp mot praktiske og etiske problemstillinger. Undervisningen gis som forelesninger.

Helse- og sosialfaglig metode

• I kurset Helse- og sosialfaglig metode skal studentene utforske, utvikle og tilrettelegge ulike musikkaktiviteter tilpasset ulike målgrupper. Studentene skal utforske individuelle og gruppedynamiske prosesser og utvikle sin egen metodiske tilnærming og praksis gjennom ulike øvelser. Undervisningen gis som seminartimer og er obligatoriske.

Forventet arbeidsomfang

Emnet MUS233 Musikk og helsefag II utgjør 10 studiepoeng og går over ett semester. Ifølge Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring skal et studieår ha et arbeidsomfang på mellom 1500 og 1800 timer, hvilket betyr 280-300 arbeidstimer for et emne på 10 studiepoeng.

I emnet MUS233 Helsefaglig teori og metode II benyttes følgende vurderingsformer:

• En praktisk-muntlig eksamen. Studentene får oppgaven 8 dager før eksamen og skal kunne gjøre rede for og begrunne valg av aktiviteter for den aktuelle målgruppen. Eksamen består av en praktisk del på 15 minutter og en muntlig del på 15 minutter. Eksamen vurderes etter gradert skala A-F.

For å kunne gå opp til eksamen må følgende være bestått:

• Minimum 75% aktiv deltakelse på seminartimer
• Mappeinnlevering med to oppgaver gitt av faglærer

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

Bøker:

• Brean , Are & Skeie, Geir O. (2019). Musikk og hjernen. Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen. Cappelen Damm: Del 2 og 3 (s. 105-216). 111 sider.

Artikler og bokkapitler (tilgjengeliggjøres i Canvas):

• Bjørke, Oda D., & Beck, Bolette D. (2023). “It’s Like we Have Our Own Rhythm”. Music Therapeutic Affect Regulation in a Case Study of a Traumatized Patient in Mental Health Treatment . Voices: A World Forum for Music Therapy, 23(2). https://doi.org/10.15845/voices.v23i2.3369 (22 sider).
• Clark, Janine N. (2024). Music, resilience and ‘Soundscaping’: Some reflections on the war in Ukraine. Cultural Sociology, 18(1), 150-170. (20 sider).
• Clark, Imogen & Tamplin, Jeanette (2016). How Music Can Influence the Body: Perspectives from Current Research. Voices – A world forum for Music Therapy, 16(2). Position paper. https://voices.no/index.php/voices/article/view/2308/2063 (10 sider).
• Krüger, Viggo, Nordanger, Dag & Stige, Brynjulf (2017). Musikkterapi og traumebevisst omsorg i barnevernet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 55(10), ss. 998-1008. 12 sider.
• Kvamme, Tone (2017). Nye handlemuligheter med musikkterapi for personer med demens. I Stensæth, Trondalen og Varkøy (red.), Musikk, handlinger, muligheter. Festskrift til Even Ruud, ss. 137-148. NMH-publikasjoner. (11 sider)
• Nordanger, Dag Ø. & Braarud, Hanne C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevindu som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologiforening, 51, ss. 531-536. 6 sider.
• Næss, Siri, Moum, Torbjørn & Eriksen, John (red.) (2011). Livskvalitet. Forskning om det gode liv. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittel 1 (s. 15-47) og kapittel 3 (s. 69-89). 53 sider.
• Roaldsnes, Merete H. (2016). Musikk som avleiing og kjelde til positive emosjonar. Om deltaking i musikkgruppe for mindreårige flyktningar. I Stensæth, K., Krüger, V. & Fuglestad, S. (red.), I transitt - mellom til og fra. Om musikk og deltakelse i barnevern, s. 157-173. Skriftserie fra senter for musikk og helse. NMH-publikasjoner. (20 sider). https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2445644
• Ridder, Hanne M. O. (2016). Musikkterapi i en psykosocial demensomsorg i plejebolig. I H. M. Ridder & B. Stige (Red.), Musikkterapi og eldrehelse, ss. 133-145. Oslo: Universitetsforlaget. 12 sider.
• Ridder, Hanne M. O. (2016). Musik som hverdagsresource i ældrelivet: samvær og erindring. I H. M. Ridder & B. Stige (Red.), Musikkterapi og eldrehelse, ss. 59-67. Oslo: Universitetsforlaget. 9 sider.
• Skånland, Marie (2014). Fra «en håndfull fred» til «den jævel’n tok med grå kuler». Om den emosjonelle utviklingen i det musikalske repertoaret etter 22. juli 2011. I Knudsen, Skånland & Trondalen (red.) Musikk etter 22. juli, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 7. ss. 73-91. NMH-publikasjoner. 18 sider.
• Skånland, Marie (2020). "Music is something to cling to; a lifeline" - Music listening in managing life with chronic pain and anxiety. Approaches: An Interdisciplinary Journal of Music Therapy, online first, ss. 1-15 (15 sider).
• Solli, Hans P. & Rolvsjord, Randi (2014). “The Opposite of Treatment”: A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 24(1), ss. 67-92. 25 sider.
• Trondalen, Gro (2014). "Stemmene vil alltid leve": Låtskriving som helseressurs etter 22. juli. I Knudsen, Skånland & Trondalen (red.) Musikk etter 22. juli, Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse, vol. 7. ss. 93-117. NMH-publikasjoner. 24 sider.
• Wilhelmsen, Christine og Fuhr, Gisle (2019). Musikkterapi som relasjonsarbeid med ungdommer i barnevernet. Tidsskriftet Norges Barnevern, 96(1-2), 22-38. 16 sider

Podcast:

• Musikkterapodden: Episode 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 22
• Pia og psyken: Episode 80 og 124
• Podcast UiB: Episode 20: Slik blir du påverka av musikk
• UiB Popviten: Episode 11: «Musikk på resept»
• Hva er et godt liv?: Livepodkast 3: «Trygge relasjoner gjennom musikk