Gå til innhold
MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie

MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie

Kode

MAL529

Undervisningssemester

Se AHSs nettsider (Student/kalender)

Studiepoeng

10

Studiested

Se AHSs nettsider (Student/kalender)

Undervisningsspråk

Skandinaviske språk / ev. engelsk

MAL529 Nyere teologi- og kirkehistorie er et valgemne i studieprogrammet Master i ledelse og menighetsutvikling.



Bachelorgrad i teologi eller tilsvarende, se for øvrig de spesifikke opptakskrav for Master i ledelse og menighetsutvikling.

Kunnskapsmål:

  • Inngående kunnskap om framveksten av moderniteten – spesielt knyttet til pietisme og opplysningstid fra 1700-tallet.
  • Inngående kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
  • Inngående innsikt i frikirkelighetens røtter, særpreg og historiske betydning – med spesielt vekt på kampen for religionsfrihet, menighetsbyggende arbeid og ytremisjon.

Ferdighetsmål:

  • Kunne identifisere og analysere de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med opplysningstiden.
  • Kunne bruke anerkjente historiske metoder for å beskrive og vurdere utviklingen i kirke og samfunn i moderne tid.
  • Kunne anvende innsikter fra kirkens og teologiens nyere historie på en positiv måte i kirkens forkynnende og formidlende tjeneste.

Generell kompetanse:

  • Anvende innsikter fra nyere teologi- og kirkehistorie og formidle disse til kirke og samfunn.
  • Analysere og beskrive kirkens behov i samtiden ut fra innsikter og lærdommer fra fortiden.
  • Bidra til nytenkning og innovative prosesser i kirkelig sammenheng basert på innsikter ervervet gjennom emnet.

Emnet skal spesielt belyse modernitetens framvekst fra 16- og 1700-tallet og brytningen med sen-moderniteten i en nord-europeisk kontekst. Nye former for filosofi og vitenskap har fra frambruddet av moderniteten stilt teologien overfor nye utfordringer, som bl.a. sekulariseringsproblematikken. Utviklingen av kirke- og samfunn utover 1900-tallet og fram til i dag har også frambrakt nye og utfordrende problemstillinger med store konsekvenser for kirkens måte å forstå, formidle og forsvare troen på. Emnet skal spesielt utfordre det som med en viss rett kan kalles «majoritetskirkens perspektiv» på historien. I et slikt perspektiv har den frikirkelige historie og utvikling blitt nedtont. Ikke minst gjelder dette frikirkenes banebrytende kamp for religionsfriheten i det moderne samfunn og deres sterke engasjement i menighetsbygging og ytremisjon basert på den enkelte troendes likeverdige deltakelse.

Undervisningen er lagt opp med en halv ukes intensiv undervisning, med forelesninger, dialoger og gruppesamtaler, samt to dager digital undervisning.

Eksamensformen for MAL529 er hjemmeeksamen. Studentene får 8 virkedager på å besvare oppgaven, som kan bestå av en stor eller tre mindre oppgaver. Stor oppgave skal være på 5000 ord (+/- 10%). Mindre oppgaver skal hver være på 1500 ord (+/- 10%). Gradert karakter A-F.

For å kunne melde seg opp til eksamen, må følgende elementer av emnet være fullført og bestått:

  • Obligatorisk kursdeltakelse (maks. 25% fravær)
  • Obligatorisk innlevering etter oppgitt mal:
    • Bokrapporter
    • Refleksjonsnotat som knyttes til bokrapportene
  • Gjennomgått oppgaveseminar

Det vil bli avholdt evaluering av kursuken og emnets forelesninger etter AHS's egne gjeldende retningslinjer.

Nyere teologihistorie (ca. 400 sider)

Enten:

  • Olson, R. E. (2014): The Journey of Modern Theology. From Reconstruction to Deconstruction. InterVarsity Press.

Eller:

  • Simpson, C. B. (2016). Modern Christian Theology. Bloomsbury T&T Clark.

Og utvalgte sider/tekster fra:

  • McGrath, A. (Red.). (2017): The Christian Theology Reader. 5th edition. Wiley.

 

Nyere kirkehistorie (ca 200 sider)

  • Alvarsson, J.-Å. (2011). Scandinavian Pentecostalism. I W. Kay & A. Dyer (Red.). European Pentecostalism. Brill, s. 19-40. (16 sider)
  • Bebbington, D.W. (1989). Evangelicalism in Modern Britain. A History from the 1730s to the 1980s. Unwin Hyman, s.1-74; 181-211; 271-276. (126 sider)
  • Breistein, I. F. (2012a). Reform of Piety in Norway, 1780-1920. I A. Jarlert (Red.), Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920 (s. 307-325). Leuven University Press. (18 sider).
  • Jarlert, A. (2012). Reform in Sweden. From Confessional Provincialism towards World Ecumenism. I A. Jarlert (Red.), Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920 (s. 286-306). Leuven University Press. (20 sider)
  • Stidsen, J. E. (2012). The Dynamics of Reform of Piety in Denmark, c 1780-1820. I A. Jarlert (Red.), Piety and Modernity. The Dynamics of Religious Reform in Northern Europe, 1780-1920 (s. 265-285). Leuven University Press. (20 s.)

Valgfri fordypning

Velg ca. 300 sider fra norsk eller svensk frikirke- og vekkelseshistorie (danske studenter kan etter avtale finne egen landsdekkende litteratur).

Svensk frikirke- og vekkelseshistorie

  • Aronson, T. (2014). Väckelserörelser i Sverige 1700–2000. Areopagos, 60s
  • Aronson, T. (2021). Maranata! Väckelse och samhällsförändring 1960tal till 1990tal. Acta Johannelundensia 4. 300s
  • Alvarsson, J-Å, red. (2021). Pentekostalism i Sverige på 2020-talet. Artos, 200s.

Norsk frikirke- og vekkelseshistorie

  • Alegre, R. Y. (2015): Thomas Ball Barratt: Pinsevekkelsens apologet. I Knut-Willy Sæther og Karl Inge Tangen (Red.), Pentekostale perspektiver. Fagbokforlaget: s. 73-89. (15 sider)
  • Breistein, I. F. (2003). Har staten bedre borgere? Dissenternes kamp for religionsfrihet i Norge 1891-1969. Tapir forlag, s. 31-70; 286-348; 370-432. (ca.160 sider)
  • Breistein, I. F. (2010). Mellom underordning og likestilling. I P. Repstad (Red.), Norsk bruksteologi i endring: Tendenser gjennom det 20. århundre (s. 149-170). Tapir akademisk Forlag. (21 sider)
  • Breistein, I. F. (2012b). Fra dissens til konsensus: økumeniske relasjoner og tilnærmingsmåter i Norge etter 1970. I K. Norseth & J. Schumacher (Red.), Kirke, kultur, politikk: festskrift til professor dr. theol. Bernt T. Oftestad på 70-årsdagen (s. 83-92). Tapir akademisk Forlag. (9 sider)
  • Breistein, I. F. (2013). De angloamerikanske vekkelsene og deres innflytelse på norsk frikirkelighet. I H. Schuff, R. Salvesen & H. Hagelia (Red.), Forankring og fornyelse. Ansgarskolen 1913-2013 (s. 209-231). Kristiansand: Portal forlag. (20 sider)
  • Dørum, K. (2016). Haugiansk kapitalisme i Norge på 1800-tallet. I K. Dørum & H. K. Sødal (Red.), Mellom gammelt og nytt: Kristendom i Norge på 1800 og 1900-tallet (s. 141–158). Fagbokforlaget. (17 sider)
  • Eidberg, P. A. (2003). De norske baptisters historie. 1 : Det folk som kalles baptister : en undersøkelse av Det norske baptistsamfunns bakgrunn, tilblivelse, historie og egenart frem til jubiléet i 1902. Norsk litteraturselskap: S. 15-50; 245-255 (45 sider)
  • Hassing, A. (1991). Religion og makt. Metodismen i norsk historie. S.116-176 (60 sider)
  • Mikaelsson, L. (2003). Kallets ekko. Studier i misjon og selvbiografi. Høyskoleforlaget: S.29-52; 76-86. (33 sider)
  • Løvlie, B. (2016). Lekmanns- og misjonsbevegelsene som demokratiseringsagenter. I K. Dørum & H. K. Sødal (Red.), Mellom gammelt og nytt: Kristendom i Norge på 1800 og 1900-tallet (s. 93–108). Fagbokforlaget. (15 sider)
  • Seland, B. (2016). «Revolusjon på bygda»—Vekkingskristendom som endringsprosjekt. I K. Dørum & H. K. Sødal (Red.), Mellom gammelt og nytt: Kristendom i Norge på 1800 og 1900-tallet (s. 171–188). Fagbokforlaget. (17 sider)