Gå til innhold
IRL122 Integrering i det norske velferdssamfunnet

IRL122 Integrering i det norske velferdssamfunnet

Kode

IRL122

Undervisningssemester

Vår

Studiepoeng

10

Studiested

Ansgar høyskole, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet IRL122 Integrering i det norske velferdssamfunnet utgjør 10 studiepoeng av årsenheten Miljøterapi i et mangfoldig samfunn, som igjen kan inngå i Bachelor i Interkulturelle relasjoner (3-årig studieløp) ved AHS.

Undervisningen foregår gjennom forelesninger og gjesteforelesninger, organisasjonsbesøk og seminarer.



Kunnskapsmål

  • Har bred kunnskap om prosessen fra asylsøknaden til bosetting i kommunen
  • Kjenner til sentrale rettigheter, plikter og behov som asylsøkere og flyktninger har
  • Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ved hjelp av faglitteratur og statistiske rapporter
  • Har kunnskap om majoritets- og minoritetsrelasjoner, sameksistens, inkludering og integrering
  • Har kunnskap om norsk integreringspolitikk og -praksis knyttet til familie, skole, arbeidsmarked og sivilsamfunn, inkludert god kjennskap til integreringsfeltet, mottaksapparatet og introduksjonsloven

Ferdighetsmål

  • Kan identifisere og anvende faglig kunnskap i viktige interkulturelle anliggender om mangfold og integrering, flyktning- og innvandringspolitikk
  • Kan drøfte, vurdere, og argumentere faglig rundt rasismeproblematikk, stereotypier og eurosentrisme
  • Kan reflektere over de praktiske og etiske dilemmaer som oppstår i mottaksprosessen og videre i integreringsprosessen

Generell kompetanse

  • Har et faglig grunnlag for å kunne forstå, kommunisere og tilegne seg ny kunnskap om det flerkulturelle Norge på en kildekritisk måte
  • kan presentere sentrale tilnærminger, problemstillinger og løsninger på integreringsfeltet både skriftlig og muntlig
  • kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis for gjensidig integrering i det norske velferdssamfunnet

Emnet har som hovedformål å gi studentene innsikt og forståelse for muligheter og utfordringer i dagens norske samfunn som er stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst. Videre gir emnet et innblikk i hvor ulike flyktninger og asylsøkere kan være, og hvordan en forståelse for dette kan være avgjørende for å få til integrering i det norske velferdssamfunnet. Flyktning- og innvandringsfeltet belyses med sine debatter, begrensninger og muligheter.

Emnet belyser asylsøkeres ankomst til Norge, bosetting av flyktninger, og integreringsprosesser i forlengelsen av det. Emnet tar for seg både rettigheter og plikter som asylsøkere og flyktninger har fra velferdsstatens ståsted, så vel som behov og opplevelser fra flyktningers eller asylsøkeres ståsted.

I emnet IRL122 - Integrering i det norske velferdssamfunnet benyttes følgende vurderingsform:

  • En seminaroppgave på 3500 ord (+/- 10 %) under veiledning basert på en aktuell integrerings-case på bakgrunn av faglitteratur og politiske føringer. Oppgaven vurderes etter gradert skala A-F.

For å få vurdert eksamen, må følgende elementer være fullført og bestått: 

  • Minst 75 % deltagelse på obligatoriske seminartimer
  • Gjennomførte samarbeidsøvelser og presentasjoner i seminartimene
  • Innlevering av oppgaveutkast, med problemstilling og selvvalgt pensum
  • Godkjent veiledning med faglærer/veileder, og i gruppe ved behov

Det vil bli avholdt regelmessige evalueringer av emnet i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

  • Lidén, Hilde: Barn og migrasjon. Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget 2017. (utdrag, 150 s.)
  • Djuve, Anne Britt, Hanne Cecilie Kavli, Erika Braanen Sterri og Beret Bråten: Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Fafo-rapport 2017:31. Forskningsstiftelsen Fafo, FAFO, 2017. Kap. 3 og 7-9 (ca. 150 s.)
  • Bojovic, Tina ; Studsrød, Ingunn ; Enoksen, Elisabeth, (2022), «Åja, drikker du ikke? Jeg trodde du var litt mer norsk»: Alkoholens betydning for opplevelse av tilhørighet blant unge voksne med krysskulturell oppvekst i Norge,  Tidsskrift for kjønnsforskning, 3-4, 46,  194-207, (15 s.)
  • Iversen, Ragnhild Laird, (2020), Religion i Nav – Variasjoner i bakkebyråkrateters vurderinger av religiøse reservasjoner, Tidsskrift for velferdsforskning, 23, 100-112.
  • Furseth, Inger; Kühle, Lene; Lundby, Knut; Lövheim, Mia, (2019), Religious Complexity in Nordic Public Spheres, Trondheim, Nordic journal of religion & society, 1, 32,  71-90.
  • Tjora, Aksel Hagen, (2018), Hva er felleskap, Universitetsforlag. (Noen kapitler) – (utdrag ca. 90 s.)
  • Martnes, Mona: Barnets beste. Rettighetens innhold i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning. Universitetsforlaget 2021. Kap 3. Opphold på humanitært grunnlag og utvisning. (40 s.)
  • Staver, A. B., 2021, Restriktiv eller selektiv? - Innvandringpolitikkens ulike ansikter. Nytt Norsk Tidsskrift. Vol. 38, Utg. 3. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3053-2021-03-02. (12 sider)
  • Brochmann, Grete og Anne Skevik Grødem (2017): Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring. Kap. 14, s. 362-381 i Stamsø, Mary Ann (red.): Velferdsstaten i endring: Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utgave), ISBN: 978-82-05-424005. Gyldendal Akademisk 2017. (20 s.)
  • Lidén, Hilde, Stang, E. G., Eide, K., (2017), The gap between legal protection, good intentions and political intentions. Unaccompanied minors in Norway, Social Work and Society, 15, 1. (20 s.)
  • Bendixsen, Synnøve (2015): “Give me the damn papers!” Å vente på oppholdstillatelse, Norsk antropologisk tidsskrift, 26, 3-4., s. 285-303. (18 s.)
  • Østby, L. (2006), Myter og virkelighet om innvandring og integrering, Plan, 37, 6., 4-13 (10 s.)
  • Kalisha, W., (2020), Being an unaccompanied - a dilemma for policy? Representations of unaccompanied teenagers in Norwegian policy, Studies of Migration, Integration, Equity, and Cultural Survival, 13, 3, 177-190. (14 s.)
  • Bø, Bente Puntervold (2019), Den grenseløse innvandringskontrollen – Et rettssikkerhetsproblem? Nytt Norsk Tiddsskrift,36, 3, ss. 241-254 (14 s.)

Totalt ca. 600 sider.