Forskning på norske folkehøgskoler viser gode effekter

Utgangspunktet til vårt forskningsprosjekt var egentlig ganske enkelt: Stadig flere unge mennesker på skoler og høyskoler rapporterer psykiske plager, stress og ensomhet. Samtidig finnes det skoler og læresteder som beskrives på helt andre måter – som steder for fellesskap, personlig utvikling og pustepauser i et prestasjonspreget samfunn. Jeg ønsket å undersøke om studentenes velvære påvirkes av læringsmiljøet og om denne forskjellen faktisk kunne måles.

Som forsker innenfor psykologi har jeg lenge vært opptatt av sammenhengen mellom mening i livet og psykisk helse. Mye forskning viser at mennesker trenger mer enn fravær av symptomer for å ha det godt. Opplevelsen av tilhørighet, retning, sammenheng og betydning ser ut til å være avgjørende – særlig i ungdoms- og tidlig voksen alder.

Folkehøgskolene er interessante nettopp fordi de representerer et annerledes pedagogisk rom. Her finnes ingen karakterer og ingen eksamener. Studentene bor sammen, spiser sammen, reiser sammen og deltar i et sosialt og praktisk hverdagsliv som er tett vevd inn i læringen. Mange beskriver året som viktig for identitet, relasjoner og livsvalg. Men vi vet fortsatt overraskende lite om hvilke målbare effekter dette faktisk har.

Det var bakgrunnen for studien som nå er publisert i Scandinavian Journal of Educational Research:

Norwegian folk high schools: mental health and meaning

Å måle mening

Studien bygger på spørreskjemadata fra over 1500 unge voksne mellom 18 og 21 år. Vi sammenlignet folkehøgskolestudenter med studenter ved universiteter og høyskoler ved starten og slutten av skoleåret 2024–2025.

Resultatene viste et tydelig mønster: Folkehøgskolestudentene rapporterte lavere psykisk belastning etter skoleåret enn ved starten. Samtidig økte opplevelsen av mening, fellesskap og personlig vekst. Opplevelsen av tomhet og meningsløshet gikk ned. I universitetsgruppen fant vi ingen tilsvarende endringer. Andelen folkehøgskolestudenter med høye nivåer av psykiske belastningssymptomer sank fra 40 til 32 prosent gjennom året. Det betyr ikke at folkehøgskoler “løser” psykiske problemer, men det antyder at miljøet kan fungere som en viktig beskyttende faktor i en krevende livsfase.

Studien undersøkte også skjermtid og naturkontakt. Her fant vi noe som kanskje sier mye om hverdagslivet på folkehøgskole: Over 70 prosent av elevene rapporterte redusert skjermtid gjennom skoleåret. I universitetsgruppen gjaldt dette for under 30 prosent. Videre viste analysene at mye skjermtid hang sammen med økt psykisk belastning og mindre opplevelse av mening, mens tid i naturen hang sammen med bedre psykisk helse og høyere grad av mening i livet.

Skjerm tiden din!

Det interessante er kanskje ikke først og fremst at unge bruker mindre tid på mobilen. Det interessante er hva som ser ut til å komme i stedet.

Folkehøgskolehverdagen er preget av felles måltider, aktiviteter, samtaler, turer, kreative prosjekter og nær kontakt mellom mennesker. Mange unge går fra en hverdag dominert av individuelle prestasjoner og digital oppmerksomhet til et miljø med sterkere sosial rytme og mer fysisk nærvær.

I artikkelen diskuterer vi dette i lys av teorier om mening i livet og den tyske sosiologen Hartmut Rosas teori om resonans. Rosa beskriver hvordan moderne samfunn preges av hastighet, effektivitet og fragmentering. I slike omgivelser kan det bli vanskelig å oppleve tilhørighet og sammenheng. Kanskje fungerer folkehøgskolen derfor som et miljø hvor unge lettere kan utvikle det vi kan kalle eksistensiell helse – opplevelsen av mening, retning og forbindelse til andre mennesker og verden rundt seg.

Hva kan universiteter og høyskoler lære?

Studien handler ikke om å idealisere folkehøgskoler eller sette ulike utdanningsformer opp mot hverandre. Universiteter og høyskoler har helt andre oppgaver og rammer. Men resultatene reiser likevel noen viktige spørsmål. Hvordan påvirker læringsmiljøer studenters psykiske helse og opplevelse av mening? Hvor stor plass får fellesskap, relasjoner, refleksjon og menneskelig modning i høyere utdanning? Og hvordan påvirkes unge mennesker av et stadig mer digitalisert og prestasjonspreget hverdagsliv?

Vi bør ikke glemme at utdanning ikke bare handler om kunnskapsproduksjon, men også om danning – altså menneskelig utvikling. Kanskje er nettopp dette noe av det mest interessante folkehøgskolene kan minne oss om.