For noen er overgangen fra graviditet til å bli foreldre en tid full av glede og forventning. For andre preges denne livsfasen av usikkerhet, overveldelse og nedstemthet. Livssituasjon, forhold til partner, psykisk helse, egen oppvekst, og hvorvidt graviditeten var ønsket spiller alle inn på opplevelsen av å bære frem et barn.

De siste tiårene har forskning tydelig belyst at forhold tidlig i et barns liv spiller inn på senere utvikling. Som følge av dette har politikere og helsemyndigheter hatt økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Det er tross alt bedre og billigere å forebygge enn å reparere. Men hva bør denne tidlige hjelpen rette seg mot, og hvor tidlig kan familier som strever identifiseres?

Liten i Norge

I studien Liten i Norge rekrutterte vi gravide kvinner fra helsestasjoner på ulike steder i Norge. Vi kartla en rekke risikofaktorer. Deretter fulgte vi kvinnene gjennom spedbarnstiden og frem til barna var 18 måneder gamle. 12 måneder etter fødsel filmet vi mødrene i interaksjon med barna, og 18 måneder etter fødsel ba vi dem om å rapportere internaliserende (for eksempel tristhet, tilbaketrekning, engstelse) og eksternaliserende atferd (for eksempel trass, aggresjon, impulsivitet) hos barna, samt egen opplevelse av stress i foreldrerollen.

Risiko

Analysene våre viste at mødrene kunne deles inn i ulike risikoprofiler, basert på hvordan risikofaktorene klumpet seg i sammen i distinkte mønstre;

1. Bred risiko; mødre med en risikoprofil karakterisert av risikofaktorer på ulike arenaer (lav utdanning, røyk og snusbruk, alkohol, stress, belastende barndomserfaringer, angst knyttet til svangerskap og en historikk med noe psykiske helseplager)
2. Psykisk helse-risiko; mødre med en risikoprofil spesifikt knyttet til psykisk helse (depresjon, angst i svangerskapet, tidligere psykopatologi og belastende barndomserfaringer)
3. Lav risiko; mødre med lite eller ingen rapportert risiko.

Neste steg var å undersøke hvordan kvinnene i disse ulike risikokonstellasjonene og barna deres hadde det i spedbarnstiden. Som forventet gikk det best med familiene som hadde lite risiko. De hadde gjennomgående en bedre kvalitet i samspillet, barna viste mindre internaliserende og eksternaliserende atferd, og mødrene tilpasset seg lettere foreldrerollen og opplevde mindre stress.

Psykisk uhelse gir størst risiko

Da vi sammenlignet de to risikogruppene («bred risiko» og «psykisk helse-risiko») så vi at begge gruppene viste dårligere samspill. Men gruppen karakterisert med psykiske helseplager opplevde langt mer foreldrestress og eksternaliserende atferd enn gruppen som rapporterte bredere risiko- til tross for at denne gruppen jevnt over var eksponert for flere risikofaktorer. Risiko knyttet spesifikt til psykisk helse i graviditet var altså forbundet med klart dårligst fungering 18 måneder etter fødsel.

Nødvendig omsorg for mor

I vår studie utgjorde denne gruppen 21%, hvilket innebærer at det er relativt vanlig å ha psykiske helseplager i graviditeten. Det er ikke uten grunn at psykiske plager gjerne betegnes som the most common complication of childbirth.

Studien understreker at det særlig er kvinnene som strever psykisk som bør følges opp ekstra gjennom graviditet og småbarnstid. Den gode nyheten er at denne oppfølgingen kan starte allerede før barnet er født. Omsorg for mor er omsorg for barnet i magen.

Ønsker du å lese mer?

• Helmikstøl, B., Moe, V., Smith, L., & Fredriksen, E. (2023). Multiple Risk in Pregnancy- Prenatal Risk Constellations and Mother-Infant Interactions, Parenting Stress, and Child Externalizing and Internalizing Behaviors: A Prospective Longitudinal Cohort Study from Pregnancy to 18 Months Postpartum. Research on Child and Adolescent Psychopathology. https://doi.org/10.1007/s10802-023-01145-x
• Howard, L. M., & Khalifeh, H. (2020). Perinatal mental health: A review of progress and challenges. World Psychiatry, 19(3), 313–327. https://doi.org/10.1002/wps.20769
• Moe, V., Fredriksen, E., Kjellevold, M., Dahl, L., Markhus, M. W., Stormark, K. M., von Soest, T., Olafsen, K. S., Vannebo, U. T., & Smith, L. (2019). Little in Norway: A prospective longitudinal community-based cohort from pregnancy to child age 18 months. BMJ Open, 9(12), e031050. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2019-031050