Gå til innhold
EXP113 Examen facultatum og psykologiens forskningsmetoder

EXP113 Examen facultatum og psykologiens forskningsmetoder

Kode

EXP113

Undervisningssemester

Høst

Studiepoeng

10

Studiested

Hånes, Kristiansand

Undervisningsspråk

Norsk

Emnet EXP113 Examen facultatum og psykologiens forskningsmetoder (psykologivarianten av ex.fac.) utgjør 10 studiepoeng av PSY100 årsstudiet i psykologi og er en integrert del av studieprogrammet Bachelor psykologi.



Kunnskapsmål

Kandidaten…

  • Har bred kunnskap om vitenskapsfilosofiens sentrale problemstillinger og tradisjoner.
  • Kan gjøre rede for sentrale elementer i forskningsprosessen, ulike metoder for datainnsamling, samt for kvantitativ og kvalitativ metode.
  • Kjenner til de viktigste vitenskapsteoretiske utfordringene psykologien som fagfelt står ovenfor.
  • Kan gjøre rede for ulike menneskesyn og sette dem i sammenheng med psykologien som disiplin og praksis.

Ferdighetsmål

Kandidaten…

  • Kan anvende et metodefaglig begrepsapparat for å beskrive forskningsprosessen, samt formulere forskningsspørsmål og problemstillinger.
  • Kan reflektere over feilkilder og utfordringer innenfor vitenskapelig forskningsmetoder generelt, og metoder innenfor psykologi som fagfelt spesielt.
  • Kan vurdere ulike syn på mennesket og sette dette inn i en praktisk kontekst.
  • Kan reflektere over hva det vil si at psykologi er en vitenskap.

Generell kompetanse

Kandidaten…

  • Har kunnskap om forskningsprosessen og sentrale utfordringer ved å utføre god og etisk forskning.
  • Har kompetanse til å gjenkjenne vanlige feilkilder og svakheter som kan forekomme ved ulike forskningsmetoder og som er viktig for å forstå og vurdere psykologisk forskning.
  • Kan reflektere over forskjeller mellom ulike menneskesyn og deres relevans for psykologien.

Emnet gir en innføring i vitenskapelig metode, tenkning og argumentasjon. Det består av to kurs: Vitenskapsteori og menneskesyn (5 sp) og forskningsmetoder for psykologi (5 sp).

Kurset i vitenskapsteori og menneskesyn presenterer ulike forståelser av hva vitenskap er, på hvilken måte psykologien er en vitenskap, vitenskapsfilosofiens røtter samt hvordan det former dagens vitenskapsforståelse og metoder. Kurset presenterer også ulike historiske og samtidige perspektiver på hva et menneske er, og setter teoriene i sammenheng med psykologien.

Kurset i forskningsmetoder for psykologien gir en grunnleggende innføring i sentrale trekk ved empirisk forskning. Emnet presenterer begreper og karakteristika ved empirisk forskning inkludert problemformulering, design, observasjoner, databehandling og tolkning. Det gis en innføring i kvalitative og kvantitative tilnærminger. Det legges vekt på de særegne metodiske og etiske utfordringene psykologien som vitenskap står overfor.

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, obligatoriske seminar og nettbasert undervisningsmateriell. I tilknytning til seminarundervisningen, hvor det er fokus på studentaktive læringsformer som gruppearbeid og muntlige presentasjoner, kan det også benyttes læringsaktiviteter som prosjektarbeid, kollokvier og lærerveiledning. I det første året vektlegges studieteknikk, skriftlig fremstillingsferdigheter og analytiske ferdigheter. Dette legger grunnlaget for å bli en god fagperson og faglig formidler. I seminartimene settes fagstoffet fra pensum inn i en dagsaktuell sammenheng og et anvendt perspektiv, for å øke forståelsen av stoffet, evnen til refleksjon og samfunnsengasjementet.

Forventet arbeidsomfang

Se studieprogrammets innledende presentasjon for beskrivelse av forventet arbeidsomfang.

Det avholdes en skriftlig skoleeksamen (fire timer). Eksamen vurderes med bokstavkarakter (A til F).

For å kunne fremstille seg til eksamen må man ha minimum 75% oppmøte i de obligatoriske seminartimene og ha bestått tre av fire portprøver.

Portprøvene er jevnt fordelt gjennom semesteret og blir avholdt enten i forbindelse med seminartimer eller elektronisk. Dette er flersvarsoppgaver der spørsmålene omhandler fagterminologi og teorier. Studenten må ha minimum 75% riktige svar for å bestå en slik portprøve.

Det vil bli avholdt evaluering av emnets forelesninger og seminarer i henhold til retningslinjene i Ansgar høyskoles kvalitetssystem.

Vitenskapsteori og menneskesyn

  • Gilje, Nils, og Harald Grimen (2001). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget, kap. 1-6; 9.

Kompendium i vitenskapsteori og menneskesyn (200 s.)

  • Balsvik, Eivind (2018). «Mennesket i samfunnsvitenskapene». S. 147–163 i Introduksjon til samfunnsvitenskapene Bind 1, redigert av E. Balsvik og S. M. Solli. Universitetsforlaget.
  • Beauvoir, Simone de (2000). Det annet kjønn. Bokklubben dagens bøker, 5-19.
  • Brown, Erik, og Anne Granberg (2012). Hva er et menneske? En innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur. Fagbokforlaget, 253-270; 309-329.
  • Christoffersen, Svein Aage (2012). Handling og dømmekraft etikk og menneskesyn i lys av kristen kulturarv. Universitetsforlaget, 157-172.
  • Gadamer, Hans-Georg (2013). Truth and Method. Bloomsbury Academic, 318-322.
  • Henriksen, Jan-Olav (2005). Menneskesyn: Historisk arv og fortsatt aktualitet. Gyldendal akademisk, 125-131; 139-145; 154-161.
  • Krogh, Thomas (2003). Historie, forståelse og fortolkning innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Gyldendal akademisk, 214-273.
  • Lundestad, Erik (2014). «To perspektiver på mennesket». S. 313–337 i Introduksjon til menneskevitenskapene, redigert av B. A. Berg. Universitetsforlaget.
  • Trigg, Roger (1999). Ideas of human nature: an historical introduction (2nd edition). Blackwell Publishers, 109-123.

Forskningsmetoder

  • Svartdal, Frode (2015) Psykologiens forskningsmetoder En introduksjon (4. utgave). Fagbokforlaget. ISBN: 9788245018875 (ca. 350 sider).